I morgen tar vi oslo tilbake. Legger ned blomster, skriver i kondolanseprotokollen og klemmer de vi er glade i. Trekker pusten dypt ned i lungene. Starter på livet igjen. Ler, drikker vin, går på jobb, svarer rasister og høyreekstreme i ubetydelige nettdebatter fordi vi har lært at de ikke er ubetydelige. Det er vår jobb å få dette samfunnet til å fungere nå. Det er vår oppgave å huske disse dagene, samholdet, kjærligheten. Skjønnheten, varmen. Kontrasten. Vi har ikke et blankt ark. Vi må gjøre som de prøvde å lære oss på ungdomsskolen - tegne uten viskelær.