What if I just flip-flopped?

En liten del av jobben min er å hjelpe til på et forskningsprosjekt om ungdom som kom til Norge som “enslige mindreårige asylsøkere”, som barn alene uten en voksenperson til å passe på seg. I prosjektet vil vi lære om hvordan de har det i Norge etter bosetting, etter at systemet rundt dem er borte og de må klare seg på egen hånd. Her er en tekst fra The Guardian om slike unge asylsøkere, nesten alltid gutter fra Afghanistan med ubegripelige historier. 

http://www.guardian.co.uk/world/2012/jan/29/out-afghanistan-boys-stories-europe

(Bildet er fra artikkelen)

Source: youtube.com via Therese on Pinterest

Sakte men sikkert kommer vi oss på plass i ny og EGEN leilighet! Selv om vi må bytte nesten alt vi kjøpte på ikea fordi vi surra med målene, og rørleggere er svindyrt. Det kommer til å gå bra det her, og litt og litt kommer tingene opp fra eskene. Året har stått litt stille og på vent frem til nå. Midt oppi flytting har jeg begynt å fokusere på blindern-kurs igjen. Det er litt av en sjongleringskunst i forhold til jobben. Både jeg og dem har vent oss til at jeg er der hele tiden, alltid tilgjenglig og alltid forberedt på at noe ekstra dukker opp. Nå må jeg reise meg opp å gå klokka to, tolv eller fire kanskje, uansett hva som foregår (nesten). Det var fint med en pause et par semestre fra forelesninger og blindernbygninger. Pausen har gitt meg erfaringer jeg kunne hatt godt av å fått tidligere, jeg forstår mye mer og tar ikke alltid forelesers synspunkter som fasit. Så de siste ukene har jeg altså tatt en helomvending fra interiørblader til pensum!